Den fjerde statsmakt

Stortinget, regjeringen og domstolene er de tre formelle statsmaktene i demokratiet. Det vi mener er den fjerde statsmakt er mediene. Dette er egentlig en uformell rolle. Mediene er en stor maktfaktor i samfunnet som blir bare større og større. Naturligvis er ikke mediene en egentlig statsmakt, fordi den drives uavhengig av staten. De har stor makt i offentligheten, og er veldig viktig for at demokratiet våres skal fungere. De er også en viktig "motmakt" der de kan kontrollerer at de andre tre statsmaktene ikke misbruker den makten de er tildelt. Derfor kalles mediene ofte for "den fjerde statsmakt". Mediene har også veldig mye makt selv, og informerer om det som skjer i samfunnet og kritiserer det rundt oss. Det er pressens oppgave å være kritiske på hvordan de selv fyller sin samfunnsrolle.
Vi sier at mediene har en "vaktbikkjefunksjon". I et demokrati skal alle gruppene i samfunnet ha muligheten til å til å delta og være synlige i offentlige arenaer. Som vaktbikkje kan mediene få frem de som trenger denne oppmerksomheten og ikke kommer så lett frem. Mediene kan kan diskutere og kritisere for å få frem flere meninger og synspunkter. For å klare denne jobben må mediene være uavhengige og kritiske.

Mediemakt handler om muligheten de har til å påvirke andre. Mediene har makt gjennom hvilke saker som blir dekket og presentert. De har muligheten til å fremme interessen til bestemte grupper de vil nå ut til og påvirke karrieren til politikere.

Gode kilder er en forutsetning for at mediene skal kunne oppfylle sine oppgaver i samfunnet, og sikre tilgang på viktig informasjon. Derfor har ikke bare journalistene, men også kildene makt. Journalistikk og kilder er veldig nyttige for hverandre. Informasjon blir byttet mot oppmerksomhet. Kildene står ofte i en maktposisjon i forhold til journalistene fordi de har informasjon som journalisten er interessert i. De mest brukte kildene i mediene er ofte politikere og ledere, mennesker med høy økonomi eller kjendiser. Personer i politiet, i militæret er noen veldig sterke kilder.

Noen av de største mediebedriftene i Norge er VG, TV2 og P4 RADIO. Eierne av disse mediebedriftene har stor makt. De styrer ikke medieuttrykk i detalj, men de kan ha stor innflytelse på sluttproduktet på en mer indirekte måte gjennom å ansette bedriftens ledere, sette økonomiske rammer og kanskje legge føringer for bedriftprofilen.
Avisen Verdens Gang er kjent og markedsført under forkortelsen VG. Det er en norsk riksdekkende tabloidavis, som kom ut i 1945. Den kommer i både på papir og i elektrisk form. VG er en av norges største aviser. Ansvarlig redaktør og administrerende direktør er Torry Pedersen.
TV2 er en norsk reklamefinansiert TV-kanal, som startet sendinger i 1992. I dag er det den nest største TV-kanalen i hele Norge. Konsernsjef og sjefredaktør er Olav Terjeson Sandnes. De tilbyr både nyheter, aktualitetsprogrammer, sport og underholdning.
P4 Radio Hele Norge as er en norsk riksdekkende radiostasjon som oppsto i 1992. Kanalen sender i det femteriksnettet. P4 har også klart å holde posisjonen som den største kommersielle radiokanalen i Norge, med over 1 million lyttere hver dag.


Kilder:
- Mediemøter (Asbjørnsen, Holmen, Kjendsli, Totland og Aaberge) KAP. 14 - mediepolitikk
- ndla.no
- http://no.wikipedia.org/wiki/TV_2
- http://no.wikipedia.org/wiki/Verdens_Gang
- http://no.wikipedia.org/wiki/P4_Radio_Hele_Norge