Norske Mediekonsern og mediemangold

Det er flere store mediekonsern i Norge i dag som har flere forskjellige eierskap. Noen av de største vi har er:

Scibsted
Schibsted er en av de største mediekonserne i Norge. Selskapet startet i avisbransjen, men har etterhvert utviklet seg avismediet og utover landegrensene. Den største enkelteieren i Schibsted er Blommenholm Industrier. De øvrige eierne består av diverse investeringsbanker og -fond.
Strategien deres konsentrerer seg om to forretningsområder: videreutvikling av mediehus og etablering av rubrikktjenester på Internett.

 Mediehus: avisene er kjernen i Schibsteds mediehus der de eier 5 av de 10 største avisene i Norge. Disse avisene har også sterke posisjoner i digitale medier, der VG har blitt ledende på nett.
Rubrikktjenester på Internett: de siste årene har annonseportelen på Internett blitt et hovedsatsingområde for konsernet. Dette startet med lanseringen av Finn.no, og flere oppkjøp.


TV 2 Gruppen
TV 2 gruppen er heleid av det danske Egmontkonserne. TV 2 er en reklamefinansiert kanal. Da de startet opp i 1992 fantes det bare en kanal, men i dag har de utviklet seg mye med flere kanaler som tilbyr nyheter, aktualitetsprogrammer, sport og underholdning. Helt siden oppstart har TV 2 vært landets største kommersielle kanal.
TV 2 har tradisjonelt tjent pengene sine på reklamefinansiert TV, siden kanalene er gratis for seerne.


Telenor
De største eierne i Telenor er staten som eier 54%. De andre eierne har små andeler og består hovedsaklig av andre investorfond. De driver med forretningsvirksomhet innen mobiltjenester, fastnett for telefoni bredbånd og Internett, videre TV-tjenester via kabel, satellitt, fiber og kystradio i Norge.
Telenor ble dannet i 1855. Strategien deres er å oppnå flertallsposisjon i fortrinnsvis mobil- og TV-distribusjonsselskaper, med fokus på Europa og Asia. Selskapet har per 1. kvartal 2012 over 140 millioner mobilkunder.

Det er flere viktige ordninger for mediemangfoldet i Norge, og dette er noe som også bidrar til ytringsfriheten. Noen av disse ordningene som hjelper å ivareta dette er:

Medieeierskapsloven
Denne står for at det er en viss grense for hvor stor del av de norske mediene ett selskap kan eie. Den generelle regelen er at ingen kan styre mer enn en tredjedel av avisopplaget, TV-seerne eller av radiolyttere i landet. Hvis et selskap prøver å overta en større del av dette markedet, kan Medietilsynet gripe inn og sette et forbud mot kjøpet. Det er medietilsynet som overvåker loven. Hvis et selskap får monopol over mediene kan dette føre til at de styrer alt som skal publiseres, og mediene vil ikke lenger bli like frie. Medietilsynet er her for å forhindre dette.

Redaktørplakaten
Dette er en avtale mellom Norsk Redaktørforening og Norske Avisers Landsforening. Denne avtalen bestemmer at det er redaktøren som har ansvar for avisens innhold, og at eierne ikke skal blande seg inn i avisens daglige drift. Redaktørens ansvar betyr at om et medium anklages for lovbrudd, er det redaktøren som stilles for retten. Retten til ansvar og frihet er så viktig for redaktøren, at det er blitt satt opp en egen lov for dette.

Pressestøtte
Pressestøtten er et statlig økonomisk tilskudd til vise aviser. På denne måten er det ingen som får monopol eller blir for dominerende. Ved å gi pressestøtte til visse aviser, vil dette sikre at det finnes flere enn de som lønner seg på markedet. Det er som regel de mindre avisene som får pressestøtte, slik at de skal klare seg og ikke forsvinner. Det er viktig med lokalaviser som sørger for nyheter fra lokalsamfunnet.

MVA-fritak
Dette kan bli sett på som indirekte pressestøtte. For hvert ledd en vare passerer i handelskjeden blir en verdi lagt til varen. Dette fører til at kjøperen må betale mer for varen enn det varen koster i utgangspunktet. Det er aviser som er trykt på papir som kan få mva-fritak, og man vil derfor slippe å betale denne ekstra summen.



Kilder:

https://no.wikipedia.org/wiki/Telenor

http://medienorge.uib.no/files/nyhetsbrev/2013/Mediefakta-2-2013.pdf

http://www.medienorge.uib.no/fakta/konsern/33

http://www.medienorge.uib.no/fakta/konsern/39

Mediemøter 2 (Dag Asbjørnsen, Gunn Bjørnsen, Veslemøy Kjendsli, Trude Løvskar og Geir Totland) s. 87, 88.

https://no.wikipedia.org/wiki/Merverdiavgift

Internett i 2026

Siden Internett kom til Norge i 1993 har det endre seg mye. Det dukker stadig opp noe nytt, og det er kommer hele tiden noe nytt og annerledes. Da Internett først kom besto det hovedsaklig av tekst. Etter rundt år 2000 begynte det å bli vanlig med nett via bredbånd, og det ble også vanlig med bilder. Idag ser man nesten ikke en tekst eller en side på nett som ikke har et bilde med seg.
I 2006 begynte de sosiale mediene å komme. Sider som Nettby, VG osv begynte å komme. Et år senere kommer Facebook til Norge, og dette er noe som viser seg å bli kjempe populært. Videre frem til idag har de sosiale mediene virkelig slått til, og det er kommer sider som Instagram, Snapchat osv. Sosiale medier tar av overalt. Dette blir veldig populært, og man kan se det over alt.

I år 2026 tror jeg Internett vil ha utviklet seg ganske mye. Det er blitt enda større enn det er nå, og det vil være utbredt over hele verden. Bruken vil også være mye større.

Det vil ha komme masse nytt til Internett innen 2026. Det vil ha blitt enda mer moderne og mer avansert. Det bygges mye på av det som allerede er oppfunnet. Noe av det nye som vil ha kommet tror jeg kan være at det vil finnes lys-skjermer som vil komme opp av klokka eller mobilen, så kan man bruke det som en datamaskin. Man trykker på en liten knapp på siden av mobilen eller klokka så vil plutselig en skjerm lyse opp, som kan kan trykke på som en touch skjerm. Dette kan kanskje bli sett på som videre utvikling av iPaden. Den vil fungere på nesten samme måte, bare at det vil være et lysbilde man kan trykke på isteden for å måtte bære med seg selve maskinen. Ved hjelp av Internett vil dette gjøre det mulig. Man kobler opp klokka eller mobilen sin via nettet, og det vil gjøre det mulig  få frem en skjerm på denne måten.

Jeg tror også at det vil være mulig å kunne styre det meste over mobilen i år 2026. Ved å koble forskjellige ting sammen via Internett vil dette gjøre det mulig å styre de over en kontroll som ligger på mobilen. Ved hjelp av dette vil det være mulig å kunne starte oppvaskmaskinen, sette på ovnen, skru på TV'n og forskjellige lamper osv. Ved å laste ned en app, vil det bli mulig å kunne styre disse tingene ved hjelp av mobilen. Det kan også hende at det går an å bestemme klokkeslett da de skal skru seg på. Man bare trykker inn tidspunktet på forhånd, og ved hjelp av et tastetrykk på mobilen så vil de skru seg på til det riktige tidspunktet. Dette kan også hjelpe deg med å få ting gjort, hvis du glemmer det selv. Siden tidspunktet allerede er slått inn, slipper du å tenke noe mer på det og det blir gjort for deg. På denne måten vil Internett være med på å gjøre livet ditt enklere.


Jeg tror også det at det finnes flere ting i dag, som ikke lenger vil være brukt i år 2026.Ting som cd, dvd osv vil være borte. Det har allerede begynt å blitt mindre brukt, siden man kan laste ned det meste via Internett og finne forskjellige streaming program der.
Det kan også hende at det finnes færre av klesbutikker fordi det blir bytta ut med nettbutikker. Man ser i dag at nettbutikker er noe som er veldig populært, og jeg tror dette kommer til å utvikle seg. Det er veldig lettvint å bestille over nett isteden for å måtte dra ut i butikker for å få kjøpt alt. Det er mye enklere å kunne sitte i stua å bestille, og få alt sendt rett hjem til seg.
Noe jeg tror kommer til å utvikle seg ut fra dette er at man skal kunne få bedre mål av klærne slik at man er sikker på at de passer. Man skanner f.eks. bilde an den delen av kroppen der plagget skal sitte, og på denne måten vil man kunne være sikker på at plagget passer.

PR-strategi til Senterpartiet

Det er nå 7 dager igjen til kommunevalget, og jeg har fått i oppgave å foreslå en løsning som kan øke stemmene til Senterpartiet. Det er da viktig å fokusere på hvilke kanaler, målgrupper og budskap som skal brukes. Disse midlene har mye å si for hvordan å lage en god PR-strategi.

Senterpartiet bør begynne med forankring. De burde sette seg et klart mål om hva de vil oppnå og hva målet skal være. Alle som jobber for dem bør være involvert og kjenne strategien. Etter det er det lurt å lage en situasjonsanalyse. En metode som passer bra til denne strategien er SWOT-analyse. Her skal man vurdere styrker, svakheter, muligheter og trusler til Senterpartiet. Man samler den informasjonen man får i en analyse og finner ut hvordan man kan utnytte styrkene og mulighetene, og gjøre noe med svakhetene og truslene. Deretter burde de gjennomføre alle disse aktivitetene de har planlagt. Skriv et budsjett, fremdriftsplan og finne ut frister til når forskjellige tiltak skal være gjennomført. Det er også lurt å evaluere om de forskjellige målene er oppnådd og sjekke om de er gjennomført på en god nok måte.
Det er også lurt å sette en kriseplan, hvis det ikke går som planlagt. Det jeg har gjort nå er å sette opp en liten PR-strategi for Senterpartiet som fokuserer på hvordan de når ut til velgere fortest mulig og hvilke saker som er viktige her i kommunen. Siden det er kommunevalg og skal nå ut til Ringebu kommune, så er det viktig å tenke på hva innbyggerne interesserer seg for. Jeg har nå laget ferdig et forslag til hvordan de burde gjøre det siden de har igjen så liten tid:

Kanaler: De burde blant annet bruke lokalaviser for å nå ut til innbyggerne raskest mulig. De fleste i bygden leser dem siden de interesserer seg for saker som skjer i nærheten, og på denne måten vil de trekke oppmerksomheten spesielt fra lokale. Det er også flest voksne som leser aviser, og det er disse man vil nå ut til. De er flertallet her og er også gamle nok til å stemme. Det kan også være nyttig å sende ut brosjyrer hvor de forteller om de viktigste og mest interessante sakene som partiet står for. På denne måten vil man få et rask innblikk i hvordan partiet tenker og de vil trekke til seg oppmerksomhet.
Målgrupper: Dem de burde sette mest fokus på er bøndene og de som driver med landbruk. De vil ha en grunn til å stemme Senterpartiet siden de støtter landbruk og primærnæringen. Det er også veldig mange her i bygda som driver med landbruk. Bøndene er da gjerne mannfolk eller kvinner i alderen mellom 30-60 år. Det er flest menn, men siden det er endel som har koner som vil støtte dem på gården, så burde partiet fokusere på begge kjønn.
Budskap: Noen av de viktigste sakene i kommunen for Sp er at de vil videreføre det gode barnehagetilbudet og ha skoler med gode lærermuligheter og godt miljø. Det er viktig at de tenker på det siden alle er opptatt av skole, barnehage, helse og omsorg. Det er noe som skaper en trygg kommune og et godt miljø.
En annen viktig sak er at utmarka skal være en ressurs for verdiskapning og næringsutvikling, men forvaltes slik at en tar vare på natur, miljø og dyreliv. De vil ha en rovdyrpolitikk som er forenelig med beitedyr, jakt og friluftsliv. Dette passer bra her i dalen siden vi er omgitt av natur og Sp sørger derfor på og vise at de vil passe på den.

Kilder:

- http://www.senterpartiet.no/valg-2007/10-gode-grunner-for-a-stemme-pa-ringebu-favang-senterparti-article43586-6958.html 

- Mediemøter (Dag Aasbjørnsen, Gunn Bjørnsen, Veslemøy Kjendsli, Trude Løvskar, Geir Totland)

Valg 2015 og medias rolle i demokratiet

I min hjemkommune
Vi har fått i oppgave å skrive litt om lokalvalget og medias rolle i demokratiet. Det er tid for nytt kommunestyre- og fylkestingsvalg den 14. September og det er flere parti som stiller liste i Ringebu. Disse er: 

• Arbeiderpartiet
• Fremskrittspartiet
• Senterpartiet, Høyre
• Venstre
• Tverrpolitisk liste 

Det er flere viktige saker som er sentrale i bygda våres. En av de største er kanskje kommunesammenslåingen. Det er snakk om Ringebu skal slå seg sammen nordover med Vinstra eller sørover mot Lillehammer. Politikerne har jobbet lenge med å finne ut om negative og positive sider ved å slå seg sammen med de forskjellige og det er et tidskrevende arbeid. Samarbeid med andre kommuner vil blant annet styrke arbeidskraften og næringsvirksomheter, og gjøre så vi kommer i bedre kontakt og styrker forholdet til en annen komme. I dag er det Senterpartiet som har makten i Ringebu hvor de har styrt i fire år nå.

http://www.mgnf.no/Artikkel/tabid/239/articleid/146/ny-kommunestruktur.aspx

I Oppland fylke
De partia som stiller liste i Oppland er:

• Arbeiderpartiet
• Fremskrittspartiet
• Kristelig Folkeparti
• Miljøpartiet De Grønne
• Partiet de Kristne
• Pensjonistpartiet
• Piratpartiet
• Rødt
• Senterpartiet
• Sosialistisk Venstreparti
• Venstre

Noen av sakene som er viktige i fylkeskommunen er prioriteringen av nye E6. Fylkesordfører har sendt brev til departementet for å få svar på når etappe 2 av E6 i Gudbrandsdalen kan bygges. Strekningen mellom Gunstadmoen - Frya og Sjoa - Otta har store deler som enda ikke er bygget ut. Nå kjemper ordføreren for å få opp farten og at det skal få en større prioritering. Nå er planleggingen kommet langt og statens vegvesen har lagt planer som gjør det mulig å starte byggingen i 2019. Det er ikke samfunnsøkonomisk lønnsomt å utsette byggingen. Det å stoppe opp prosjektet og bruke så mye tid og ressurser på å starte opp igjen senere vil bli kostbart og miste sammenhengen sin mener Gro Lundby. Fylkesordføreren i Oppland er Gro Lundby som kommer fra Arbeiderpartiet.

http://www.oppland.no/nyheter/ber-om-e6-prioritering.63992.aspx


Valgkampen nasjonalt
Valgkampen burde vært mer nasjonalt representativ. Stortingspolitikerne burde ikke få så stor plass i kommunevalgkampen siden det er kommunalt. Ringebukommune driver med beskjæringer økonomisk og det fører til at vi får flere eldre og færre yrkesaktive som betaler skatt. Det er den viktigste saken for Ringebu de neste åra. Saker som diskuteres nasjonalt som også er viktige i lokalsamfunnet her er flere. Det er blant annet flyktningspolitikk siden det er kommunene som må følge opp det som blir bestemt nasjonalt og skaffe arbeid og bosetting. Andre saker er samferdselen i Ringebu, og rovdyrpolitikken pga. landbruksnæringen.


Media
Riksmedia dekker valget ved å snakke med rikspolitikerne og dermed blir bare deler av det som er viktig for kommunene berørt. Lokalmedia dekker i stor grad valget gjennom ledertaler og gir ekstra stor plass til leserinnlegg,


Politisk reklame
I 2009 åpnet den norske regjeringen for politisk reklame på Frikanalen, som er en egen kanal der frivillige organisasjoner kan fremme sine budskap. Hensikten med politisk reklame er å påvirke holdninger og adferden til de som skal stemme.

http://ndla.no/nb/node/87939

Norsk radio- og TVhistorie

Når det Norske fjernsynet offisielt åpnet i 1960, fikk det store konsekvenser for de andre massemediene. Når først virksomheten var i gang, gikk utviklingen raskt. Allerede i 1974 passerte antallet tv-lisenser en million, slik antallet radiolisenser først hadde gjort etter mer enn dobbelt så lang driftstid. I 1960-1970-årene nådde fjernsynet ut til hele befolkningen med de samme programmene. Det var alt fra seriøse teaterstykker til publikumsvinnere som Melodi Grand Prix. Alle de andre mediene ble påvirket av fjernsynet, og en tendens var at tonen ble mer uformell.

Fjernsynet hadde en egen påvirkningskraft gjennom de levende bildene, og undersøkelser viste at tv også skåret høyt når det gjaldt troverdighet hos publikum. Offentligheten reagerte på en ny og sterkere måte når internasjonale konflikter og katastrofer ble eksponert gjennom bilder og lyd, og mediet hadde en egen måte å påvirke opinionen på. Den politiske offentligheten ble også mer synlig, da det etterhvert ble diskutert i fjernsynets debattprogrammer.
I 1980-årene foregikk det store omveltninger i den norske mediestrukturen. Den viktigste endringen var at kringkastingsvirksomhet, som hadde ligget under NRK siden 1933, ble åpnet for konkurranse. Aviser som hadde hatt lokal eiere i generasjoner, ble børsnoterte investeringsobjekter. Gjennom satellitter og kabelnett ble internasjonale tv-sendinger tilgjengelig i norske hjem. Kommersialiseringen, det at markedet får styre, medvirket også til at innholdet i de norske mediene endret seg. Underholdning og lettere stoff fikk større plass.
Den første kommersielle nordiske tv-kanlen i det norske markedet var TV3, som fra 1988 kringkastet sine sendinger fra hovedkontoret i London via satellitt. Det samme året bestemte norske myndigheter at kabelselskapene ikke lenger skulle være nødt til å søke konsesjon for å videreformidle fjernsynssendingene fra satellitter. Denne avgjørelsen fikk en utilsiktet virkning: To norske aktører formidlet reklamefinansierte fjernsynssendinger via satellitt og slo seg senere sammen under navnet TVNorge. TV3 og TVNorge fikk snart en vesentlig del av både publikumsmarkedet og reklamemarkedet i Norge. Dette fikk fart på prosessen med å opprette en egen landsdekkende norsk kommersiell tv-kanal som kunne mottas med vanlig antenne.
Radiovanene hadde endret seg allerede før fjernsynet kom. Med bilradioer og reiseradioer kunne man høre på radio der man ønsket det. Radiolytting ble der vi kaller en sekundæraktivitet, noe men hører på mens man gjør noe annet. Men selv om radiolytterne endret adferd, hadde radioprogrammene til NRK fortsatt den litt høytidelige stilen fra den gang lytterne satt stille ved det store radiokabinettet i stua. Populær musikk og lettere poster var det lite av, og lytterne pleide derfor å høre på utenlandske kanaler. Etter hvert kom det lettere innslag også i norsk radio. "Reiseradioen" kom for første gang på luft sommeren 1963, og i 1965 fikk magasinet en permanent plass under navnet "Nitimen". Radioen lot fjernsynet få dominere om kvelden og la inn mer ressurser på tidspunkter der publikum ønsket å høre på radioen.
Selv om mediene var sterkt regulert av myndighetene gjennom monopoler og støtteordninger, hadde begrepet mediepolitikk liten plass hos folk flest. I 1981 bestemte Høyres kulturminister at det i en prøveperiode ville bli gitt konsesjoner til å drive nærradio, lokal-tv og videreformidling av internasjonale satellittsendinger for fjernsyn gjennom kabelnett. Det hadde vært motstand mot NRK-monopolet lenge, og bare noen måneder senere var flere nærradioer i gang. Organisasjoner og foreninger delte samme frekvens, og programmene kunne være svært forskjellige. I 1987 ble nærradiovirksomheten gjort permanent gjennom en egen lov. I følge den nye lovet fikk nærradioene anledning til å finansiere driften med inntekt fra reklame.

Kilder:

Mediemøter (Asbjørnsen, Holmen, Kjendsli, Totland og Aaberge)

Den fjerde statsmakt

Stortinget, regjeringen og domstolene er de tre formelle statsmaktene i demokratiet. Det vi mener er den fjerde statsmakt er mediene. Dette er egentlig en uformell rolle. Mediene er en stor maktfaktor i samfunnet som blir bare større og større. Naturligvis er ikke mediene en egentlig statsmakt, fordi den drives uavhengig av staten. De har stor makt i offentligheten, og er veldig viktig for at demokratiet våres skal fungere. De er også en viktig "motmakt" der de kan kontrollerer at de andre tre statsmaktene ikke misbruker den makten de er tildelt. Derfor kalles mediene ofte for "den fjerde statsmakt". Mediene har også veldig mye makt selv, og informerer om det som skjer i samfunnet og kritiserer det rundt oss. Det er pressens oppgave å være kritiske på hvordan de selv fyller sin samfunnsrolle.
Vi sier at mediene har en "vaktbikkjefunksjon". I et demokrati skal alle gruppene i samfunnet ha muligheten til å til å delta og være synlige i offentlige arenaer. Som vaktbikkje kan mediene få frem de som trenger denne oppmerksomheten og ikke kommer så lett frem. Mediene kan kan diskutere og kritisere for å få frem flere meninger og synspunkter. For å klare denne jobben må mediene være uavhengige og kritiske.

Mediemakt handler om muligheten de har til å påvirke andre. Mediene har makt gjennom hvilke saker som blir dekket og presentert. De har muligheten til å fremme interessen til bestemte grupper de vil nå ut til og påvirke karrieren til politikere.

Gode kilder er en forutsetning for at mediene skal kunne oppfylle sine oppgaver i samfunnet, og sikre tilgang på viktig informasjon. Derfor har ikke bare journalistene, men også kildene makt. Journalistikk og kilder er veldig nyttige for hverandre. Informasjon blir byttet mot oppmerksomhet. Kildene står ofte i en maktposisjon i forhold til journalistene fordi de har informasjon som journalisten er interessert i. De mest brukte kildene i mediene er ofte politikere og ledere, mennesker med høy økonomi eller kjendiser. Personer i politiet, i militæret er noen veldig sterke kilder.

Noen av de største mediebedriftene i Norge er VG, TV2 og P4 RADIO. Eierne av disse mediebedriftene har stor makt. De styrer ikke medieuttrykk i detalj, men de kan ha stor innflytelse på sluttproduktet på en mer indirekte måte gjennom å ansette bedriftens ledere, sette økonomiske rammer og kanskje legge føringer for bedriftprofilen.
Avisen Verdens Gang er kjent og markedsført under forkortelsen VG. Det er en norsk riksdekkende tabloidavis, som kom ut i 1945. Den kommer i både på papir og i elektrisk form. VG er en av norges største aviser. Ansvarlig redaktør og administrerende direktør er Torry Pedersen.
TV2 er en norsk reklamefinansiert TV-kanal, som startet sendinger i 1992. I dag er det den nest største TV-kanalen i hele Norge. Konsernsjef og sjefredaktør er Olav Terjeson Sandnes. De tilbyr både nyheter, aktualitetsprogrammer, sport og underholdning.
P4 Radio Hele Norge as er en norsk riksdekkende radiostasjon som oppsto i 1992. Kanalen sender i det femteriksnettet. P4 har også klart å holde posisjonen som den største kommersielle radiokanalen i Norge, med over 1 million lyttere hver dag.


Kilder:
- Mediemøter (Asbjørnsen, Holmen, Kjendsli, Totland og Aaberge) KAP. 14 - mediepolitikk
- ndla.no
- http://no.wikipedia.org/wiki/TV_2
- http://no.wikipedia.org/wiki/Verdens_Gang
- http://no.wikipedia.org/wiki/P4_Radio_Hele_Norge

YouTube

YouTube er verdens største nettside for opplastning, visning og deling av videoklipp. Dette er blitt en populær side hvor folk kan lage seg en bruker og dele akkurat det de har lyst til. Man har også muligheten til å legge igjen en kommentar under videoklippet hvor du forteller om meningene dine og hva du syns om klippet.
De mest kjente YTers i Norge er TVNorge og World Of Longplays. På TVNorge sin bruker blir det lagt ut små videoklipp ifra den norske tv-kanalen TVNorge. På denne måten går det an å følge med litt, og få en smakebit av hva de sender på denne kanalen, og hvilke programmer de har. World Of Longplays er en helt annen type sender. Dette blir det samme som et videospill-museum. Her blir det postet nye videoer opptil 2 ganger i døgnet. Dette er populært for de som liker videospill, så de kan følge med på hvordan andre løser de forskjellige banene. Dette blir som en slags walkthrough for nybegynnere.

Den nye teknologien endrer de tradisjonelle bruksmønstrene for mediene. Det er kommet andre medier man kan bruke for å se på programmer, filmer og serier. Medier som YouTube, Tv3 play osv. er blitt veldig mye brukt. Grunnen til at disse er blitt veldig populære er at man kan se på serier og underholdning når som helst. Man slipper å vente på et bestemt klokkeslett der alle tv-programmene går etter bestemt rekkefølge, som det gjør på TV. Dette gjør at TV-blir mindre brukt og de tjener mindre.
Følgene for at brukere utvikler og lager medieinnholdet selv, uten å gå via de tradisjonelle mediekanalene er at innholdet kan bli mer variert. Siden alle type mennesker har muligheten til å dele, så vil også forskjellige interessene og meninger komme frem. De har muligheten til å formidle det de har lyst til på bare noen få sekunder, uten å måtte gå gjennom et mellomledd.  Dette er egentlig bra, siden vi da har større muligheter til å finne noe vi liker og følge med på. Noe annet som skjer er at de tradisjonelle mediekanalene ikke vil tjene like mye. Diverse budskap kan også bli spredd raskere, da det kan bli lastet opp når som helst.

På videoklippet jeg og Eirin spilte inn, valgte vi først å lage et klipp fra et TV-program. Eirin var sangeren Nicki Minaj, og jeg var programlederen som skulle intervjue henne. Vi valgte å spille inn videoen på engelsk, siden YouTube er et internasjonal nettside der alle fra hele verden kan følge med på hva som blir lagt ut. Siden YouTube også er fylt med sangvideoer, bestemte vi oss for at hun kunne synge en av sangene til Nicki Minaj etter intervjuet. Da blir denne videoen en blanding av flere type videoer som er på YouTube.