Den fjerde statsmakt

Stortinget, regjeringen og domstolene er de tre formelle statsmaktene i demokratiet. Det vi mener er den fjerde statsmakt er mediene. Dette er egentlig en uformell rolle. Mediene er en stor maktfaktor i samfunnet som blir bare større og større. Naturligvis er ikke mediene en egentlig statsmakt, fordi den drives uavhengig av staten. De har stor makt i offentligheten, og er veldig viktig for at demokratiet våres skal fungere. De er også en viktig "motmakt" der de kan kontrollerer at de andre tre statsmaktene ikke misbruker den makten de er tildelt. Derfor kalles mediene ofte for "den fjerde statsmakt". Mediene har også veldig mye makt selv, og informerer om det som skjer i samfunnet og kritiserer det rundt oss. Det er pressens oppgave å være kritiske på hvordan de selv fyller sin samfunnsrolle.
Vi sier at mediene har en "vaktbikkjefunksjon". I et demokrati skal alle gruppene i samfunnet ha muligheten til å til å delta og være synlige i offentlige arenaer. Som vaktbikkje kan mediene få frem de som trenger denne oppmerksomheten og ikke kommer så lett frem. Mediene kan kan diskutere og kritisere for å få frem flere meninger og synspunkter. For å klare denne jobben må mediene være uavhengige og kritiske.

Mediemakt handler om muligheten de har til å påvirke andre. Mediene har makt gjennom hvilke saker som blir dekket og presentert. De har muligheten til å fremme interessen til bestemte grupper de vil nå ut til og påvirke karrieren til politikere.

Gode kilder er en forutsetning for at mediene skal kunne oppfylle sine oppgaver i samfunnet, og sikre tilgang på viktig informasjon. Derfor har ikke bare journalistene, men også kildene makt. Journalistikk og kilder er veldig nyttige for hverandre. Informasjon blir byttet mot oppmerksomhet. Kildene står ofte i en maktposisjon i forhold til journalistene fordi de har informasjon som journalisten er interessert i. De mest brukte kildene i mediene er ofte politikere og ledere, mennesker med høy økonomi eller kjendiser. Personer i politiet, i militæret er noen veldig sterke kilder.

Noen av de største mediebedriftene i Norge er VG, TV2 og P4 RADIO. Eierne av disse mediebedriftene har stor makt. De styrer ikke medieuttrykk i detalj, men de kan ha stor innflytelse på sluttproduktet på en mer indirekte måte gjennom å ansette bedriftens ledere, sette økonomiske rammer og kanskje legge føringer for bedriftprofilen.
Avisen Verdens Gang er kjent og markedsført under forkortelsen VG. Det er en norsk riksdekkende tabloidavis, som kom ut i 1945. Den kommer i både på papir og i elektrisk form. VG er en av norges største aviser. Ansvarlig redaktør og administrerende direktør er Torry Pedersen.
TV2 er en norsk reklamefinansiert TV-kanal, som startet sendinger i 1992. I dag er det den nest største TV-kanalen i hele Norge. Konsernsjef og sjefredaktør er Olav Terjeson Sandnes. De tilbyr både nyheter, aktualitetsprogrammer, sport og underholdning.
P4 Radio Hele Norge as er en norsk riksdekkende radiostasjon som oppsto i 1992. Kanalen sender i det femteriksnettet. P4 har også klart å holde posisjonen som den største kommersielle radiokanalen i Norge, med over 1 million lyttere hver dag.


Kilder:
- Mediemøter (Asbjørnsen, Holmen, Kjendsli, Totland og Aaberge) KAP. 14 - mediepolitikk
- ndla.no
- http://no.wikipedia.org/wiki/TV_2
- http://no.wikipedia.org/wiki/Verdens_Gang
- http://no.wikipedia.org/wiki/P4_Radio_Hele_Norge

YouTube

YouTube er verdens største nettside for opplastning, visning og deling av videoklipp. Dette er blitt en populær side hvor folk kan lage seg en bruker og dele akkurat det de har lyst til. Man har også muligheten til å legge igjen en kommentar under videoklippet hvor du forteller om meningene dine og hva du syns om klippet.
De mest kjente YTers i Norge er TVNorge og World Of Longplays. På TVNorge sin bruker blir det lagt ut små videoklipp ifra den norske tv-kanalen TVNorge. På denne måten går det an å følge med litt, og få en smakebit av hva de sender på denne kanalen, og hvilke programmer de har. World Of Longplays er en helt annen type sender. Dette blir det samme som et videospill-museum. Her blir det postet nye videoer opptil 2 ganger i døgnet. Dette er populært for de som liker videospill, så de kan følge med på hvordan andre løser de forskjellige banene. Dette blir som en slags walkthrough for nybegynnere.

Den nye teknologien endrer de tradisjonelle bruksmønstrene for mediene. Det er kommet andre medier man kan bruke for å se på programmer, filmer og serier. Medier som YouTube, Tv3 play osv. er blitt veldig mye brukt. Grunnen til at disse er blitt veldig populære er at man kan se på serier og underholdning når som helst. Man slipper å vente på et bestemt klokkeslett der alle tv-programmene går etter bestemt rekkefølge, som det gjør på TV. Dette gjør at TV-blir mindre brukt og de tjener mindre.
Følgene for at brukere utvikler og lager medieinnholdet selv, uten å gå via de tradisjonelle mediekanalene er at innholdet kan bli mer variert. Siden alle type mennesker har muligheten til å dele, så vil også forskjellige interessene og meninger komme frem. De har muligheten til å formidle det de har lyst til på bare noen få sekunder, uten å måtte gå gjennom et mellomledd.  Dette er egentlig bra, siden vi da har større muligheter til å finne noe vi liker og følge med på. Noe annet som skjer er at de tradisjonelle mediekanalene ikke vil tjene like mye. Diverse budskap kan også bli spredd raskere, da det kan bli lastet opp når som helst.

På videoklippet jeg og Eirin spilte inn, valgte vi først å lage et klipp fra et TV-program. Eirin var sangeren Nicki Minaj, og jeg var programlederen som skulle intervjue henne. Vi valgte å spille inn videoen på engelsk, siden YouTube er et internasjonal nettside der alle fra hele verden kan følge med på hva som blir lagt ut. Siden YouTube også er fylt med sangvideoer, bestemte vi oss for at hun kunne synge en av sangene til Nicki Minaj etter intervjuet. Da blir denne videoen en blanding av flere type videoer som er på YouTube.