onsdag 10. desember 2014

Spørreundersøkelse ved VVS

Vi har fått i oppgave å lage en spørreundersøkelse for elevene ved Vinstr vgs. Har ville vi få frem hvorfor de valgte nettopp denne skolen og hvordan de trives her. Vi stile 5 spørsmål til 10 av elevene på skolen.

Hvorfor valgte du Vinstra?

  • Det var nærmest hjemme: | | | | |
  • Jeg har hørt mye bra om skolen: |
  • Jeg har mange venner som skulle dit: | | | 
  • De hadde den studieretningen jeg ville gå: |

















Hva syns du om miljøet?
  • Det er bra med trivelige folk og lærere: | | | | | | | | 
  • Det er helt greit: | |























Trives du på skolen?
  • Ja, fordi vi har et bra miljø, jeg har venner å være med og flinke lærer: | | | | | | |
  • Ja, når jeg har noen å være med: |
  • Nei, det er kjempe kjedelig: |
  • Ikke så veldig siden jeg må stå opp tidlig og det er for mye lekser: |


















Er det mye fravær?
  • Ja: |
  • Nei: | | | | |
  • Varierer: | | | |
















Er det mye skolearbeid/lekser?
  • Ja: | | |
  • Nei: | | | |
  • Passe: | | |

mandag 24. november 2014

Regelverket

Hensikten med markedsføringsloven er at forbrukerne skal vernes mot uheldige utslag av reklame, og at det er en sunn konkurranse mellom dem som reklamerer for varer og tjenester. Markedsføringsloven passer på at reklamen ikke skal fremstille kjønnene på en måte som motvirker likestilling, eller som virker nedverdigende. De passer på at det som skal komme frem viser tydelig hva som er reportasjer og hva som er reklamer.Det er Forbrukerombudets jobb å ta bort reklamer som er i strid med markedsføringsloven og behandle klager fra forbrukerne.
foto: Virre Dahl

Alkoholloven motvirker skadevirkningene som alkoholkonsum kan føre med seg. Det gjør at det er forbudt å reklamere for drikkevarer som inneholder mer enn 2,5 volumprosent alkohol. Alkoholholdig drikke kan heller ikke nevnes eller avbildes i reklame for andre varer eller tjenester.
foto: http://www.sirus.no


Tobakkskadeloven sier at alle former for reklame for tobakksvarer er forbudt, og det er forbudt å vise røyking eller snusbruk i reklame for andre produkter. Unntakene er kiosker i Norge som selger utenlandske magasiner som inneholder tobakkreklame og turistferjer som går til og fra norske havner. 
foto: scanpix



Kringkastingsloven regulerer fjernsynsreklamen. De bestemmer hvor mye reklame som skal vises og hvordan de kommersielle norske tv-kanalene kan sette opp reklameblokkene i forhold til programmene. Reklame som er rettet mot barn er forbudt. 
foto: http://www.schjodt.no 




Kilder: Mediemøter1

onsdag 5. november 2014

Reklame



I det siste har vi jobbet en del med reklame. Vi skulle lage en pen og oversiktlig plakat som reklamerer for havregrøten på Sødorp Gjestgivergård. Her var det nøye at vi tok med den viktigste informasjonen som folk vil vite.

Her har jeg laget en enkel plakat med kun den viktigste informasjonen. Jeg har brukt et pent bilde hvor grøten ser fristende ut. Jeg har satt produktet i hovedrollen. På plakaten har jeg også tatt med viktige fordeler med grøten, noe som gjør at folk kan bli påvirket til å kjøpe.


















Denne plakaten er også enkel og oversiktlig, hvor jeg har tatt med viktig informasjon. Jeg har også forklart at råvarene er plukket lokalt,
noe som kan trekke kunder. De fleste vil støtte bygda si, og regner sikkert også med at grøten er fersk og fin.


















Produktet i hovedrollen
Her forteller man om produktfordelen og viser produktet slik det er. Det vises som en enkel og opplagt løsning.

Produkter i bruk
Her kan det dreie seg om hvordan produktet monteres, eller hvordan det brukes. Løsningen er altså en demonstrasjon, hvor det interessante ved produktet kommer frem.

Problem
Her viser vi det problemet produktet har tenkt å løse.

Problem og løsning
Her viser man før og nå. Det vil bli en oppmerksomhetsvekker.

Resultat
Her viser man hva som har skjedd etter man han brukt produktet. Om resultatet er det mest spennende ved tilbudet, er kanskje dette måten å formidle det på.

Sammenligning
Av og til kan en få vist fordeler ved et produktet hvis man sammenligner det med konkurrentene sitt. Her må man være veldig varsom siden loven sier at kravet til slik dokumentasjon  er streng.

Opprinnelse eller råvarer
Her skal man fremheve nettopp hvor produktet kommer fra, eller hva det er laget av. Mange syns det er en betryggelse å kjøpe noe som er laget i Norge, men andre mener det er en fordel at noe er fra Paris eller Sveits.

Testimonium
Dette står for vitnesbyrd eller anbefaling. Det er ofte overbevisende om man får en anerkjent ekspert til å anbefale et produkt.

Den aksepterte overdrivelse
Om du lyver så det renner, blir det ofte regnet som god underholdning. Folk aksepterer den grove overdrivelsen og oppfatter den som en morsomhet.

Den informative vinklingen
Dette er gjerne en informativ og omfattende historie som er rik på forklaringer og detaljer, eller en visuell løsning som signaliserer grundighet, saklighet og stor villighet til å brette ut samtlige sider av en sak i form av piler, diagrammer, tabeller og detaljer.

Analogi
Dramatiseringsformen består i å låne positive trekk fra noe utenfor selve produktet: "hvit som snø, rask som en gepard eller myk som fløyel".

Aktualitet
Å utnytte nyheter av ymse slag er en velkjent dramatiseringsform. Vi mennesker er på en evig jakt etter noe nytt. Man må bruke fantasi og kreativitet for å komme med nye ideer til å formidle et buskap på en spennende måte.

mandag 27. oktober 2014

Det var en gang..

Vi har fått i oppgave å lage en annonse for danseforestillingen til danselinja på Vinstra videregående skole. Hensikten med annonsen var å gjøre folk oppmerksom på forestillingen og informere de om den. Det viktigste vi måtte ha med var hva, når og hvor det skjer. Vi måtte lage den oversiktlig og pen så vi måtte tenke både på komposisjon, fonter og farger. 

Annonsen er i 8x10 cm og har 120 pixler per tomme.



fredag 26. september 2014

Farger i fotografi

Fargene i fotografiet har mye å si. Ulikt lys gjør at vi oppfatter fargene forskjellig. Fargene har også en symbolverdi. Alle fargene har forskjellige betydninger, men de varierer mye fra kultur til kultur.


På dette bildet er den grønne bakgrunnen kaldt, og det gjør at den varme rosa blomsten kommer enda mer frem.

Her er bakgrunnen kaldt med grå/brune farger, mens bladene foran er varme og rødlige. Da kommer de varme fargene mer frem.














Dette bildet består kun av kalde farger. Det gjør at bildet forsvinner litt fra oss.












På dette bildet er det veldig kontraster mellom varmt og kaldt. Bakgrunnen er kaldt, og det gjør at det røde på bilde kommer enda tydeligere frem.








På dette bildet dominerer det kalde fargene. Noen steder dukker det opp varme farger som gjør at bildet får mer liv i seg og blir mer spennende.


mandag 22. september 2014

Komposisjon

En komposisjon er ulike elementer satt sammen til en helhet. Du opplever gjerne et bilde som en helhet når du ser det. Vi vil gjerne få frem best mulig det vi ønsker og utnytte avgrensingen i kameraruten. Da må vi ta en rekke valg før vi utformer bildet, og det er en del av bildets komposisjon.


På dette bildet ser du det gyldne snitt. Det er en trygg, klassisk, harmonisk kontrast som gir en balansert spenning.










Dette bildet er tatt diagonalt, og det kan gi bildet opplevelse av bevegelse, retning, kraft og vilje. Diagonalene kan nærmest sprenge formatet og fortsette en bevegelig fri ramme.

Her er den vertikale inndelingen av bildeflaten dominerende. Du kan se verktøyet som henger nedover, og et bilde med loddrette linjer kan virke aktivt. Samtidig er det noen vannrette linjer på bildet og det gjør bildet mer dominerende.
På dette bildet har jeg prøvd å få frem det symmetriske. Hver side av midtaksen veier like mye. Vi kan også se trekanten som komposisjon, om du lager deg noen streker fra toppen av hodet og ut til nederste delen av gelenderet. Trekanten blir liggende på en side, og signaliserer trygghet.
Her består komposisjonen av en sirkel. Sirkelen gir inntrykk av noe helt og sammenhengende. Den kan gi en form for bevegelse samtidig som den gir opplevelse av helhet og fasthet.

mandag 15. september 2014

Kameravinkler

Kameraet kan plasseres i ulik høyde i forhold til menneskene som er i fokus. Hvilken vinkel man tar bildet i har mye å si for hvordan seerne oppfatter menneskene i bildet.
De forskjellige vinklene er fugleperspektiv, froskeperspektiv og normalperspektiv.
Når kameraet står høyere enn personen slik at vi ser ned på motivet, har vi et fugleperspektiv. Med dette perspektivet kan vi gjøre så menneskene ser små og sårbare ut.
Når kameraet står lavere enn i fokus, kaller vi det froskeperspektiv. Et slikt perspektiv gjør at menneskene kan se store og dominerende ut.
Når vi bruker normalperspektiv, står kameraet omtrent i øyehøyde. Det uttrykker at personene er mer likestilt.
Temaet for bildene var matte.

Dette bildet er i froskeperspektiv. "Jeg behersker matte".
Dette bildet er i fugleperspektiv. "Jeg klarer ikke matte".












Dette bildet er i normalperspektiv. "Jeg elsker matte".



Dette bildet er i normalperspektiv. "Jeg hater matte".












- Tora

mandag 8. september 2014

Utsnitt av bilder

I dag har vi tatt forskjellige utsnitt til bilder hvor vi viser ulik nærhet til motivet. Tema for oppgaven var "i kantina".


hei
Dette er et ultratotal bilde. Bildet gjør at man får oversikt over mennesket, gjenstander og miljøet. Alt dette blir veldig synlig.
















Dette er et totalbilde. Vi har fortsatt god oversikt, men det blir mer fokus på personen siden miljøet rundt forsvinner.
Dette er et halvtotal bilde. Mye av kroppen er fortsatt med, men en del av det forsvinner. Miljøet rundt er heller ikke ikke mye i fokus.

















Dette er et halvnært bilde. Nå er fokuset på personen i bildet, og miljøet rundt er nesten ikke synlig lenger.

















Dette er et nærbilde. Her er det fokus på ansiktet, og bare en del av overkroppen er med.


















Dette er et ultranært bilde. Det viser detaljer av ansiktet til personen, og øyne og og nese blir i fokus. Her blir det fokus på ansiktsuttrykket.













- Tora

tirsdag 26. august 2014

Bildeformater


Blandt alle de bildeformatene vi har er jpg, png og gif de som egner seg best for bildelagring. 

Jpg-formaten har 16 mill. farger og sterk komprimering. Derfor egner denne seg veldig godt til lagring av fotografier. Det negative med denne formaten er at den ikke er gjennomsiktig og har heller ikke animasjon.

Png-formaten er ganske lik som jpg, og har også 16 mill. farger. Den har en svakere komprimering, men egner seg fortsatt godt til lagring av fotografier. Formaten er gjennomsiktig, men har ikke animasjon.

Gif-formaten har hun 256 farger og en helt grei komprimering. Den er både gjennomsiktig og har animasjon, så derfor egner den seg best til grafikk.


 Bildet er lastet opp i jpg format med lav kvalitet. (49 kB)



Bildet er lastet opp i jpg formatet med maksimum kvalitet. (96 kB)


Bildet er lastet opp i gif format (167 kB)

.
Bildet er lastet opp i png format (387 kB) 

-Tora

fredag 22. august 2014

Kommunikasjon

Kommunikasjon vil si å gjøre noe felles. Man meddeler eller holder forbindelser. Kort sagt kan man si at kommunikasjon er å dele tanker, kunnskaper og følelser. Man kommuniserer hele tiden uten at man selv legger merke til det. Hva vi sier, hvordan vi sier det og bruken av stemmen og øynene har mye å si. Det påvirker opplevelsen av hva vi uttrykker. Kroppsspråket og utseende er også en form for kommunikasjon. Det signaliserer hvem vi er og hvordan vi vil bli oppfattet, selv om det ikke alltid blir tolket rett.


Når vi skal kommunisere, velger vi den kommunikasjonsformen vi syns passer best til situasjonen. Det er ikke alltid det er lurt å sende en melding om du skal fortelle noe veldig personlig. Da velger man heller å møtes for å snakke om det siden det føles mer naturlig å kommunisere på denne måten i en sånn situasjonen. Det skilles mellom to hovedformer: personlig kommunikasjon og massekommunikasjon. Personlig kommunikasjon foregår mellom individer hvor hver enkelt er både sender og mottaker av informasjon. Massekommunikasjon er når en sender samme budskap til mange mottakere gjennom et medium.


Man kommuniserer altså gjennom alt man gjør og sier, selv om man ikke vil det. Det er blitt en så naturlig del av livet våres at vi ikke tenker over det til daglig lenger.

                                               
(kilde: Asbjørnsen, Sturle Holmen, Veslemøy Kjendsli, Geir Totland, Albertine Aaberge: Mediemøte1. Foto: 1. Eirin Dalbakk, 2. eget)

På hvilken måte føler dere at jeg signaliserer meg selv gjennom disse bildene?

- Tora

onsdag 20. august 2014

Velkommen

Velkommen til min blogg!

Denne bloggen er opprettet for å publisere arbeid i mediafaget på vvs.

Følg med!

Hilsen Tora